Hvor ofte saboterer du deg selv mens du fortviler over at du aldri lykkes helt??
Det er denne kontakten med deg selv og din indre kjerne som lurer bak i kulissene. Det vi ikke klarer løse på dagtid drar vi med oss inn kvelden, eller enda verre når vi skal sove og lade oss opp til en ny aktiv dag!
Har du tenkt på at altfor ofte lar vi oss lede av familien eller andres gode råd, meninger og synsinger. Vi får det bokstavlig talt inn "via morsmelken".
Som barn er vi prisgitt de voksne, men etterhvert gror også vi til og skal stå på egne ben. Mange krav stilles, og det blir lite tid til å reflektere over ens eget hverdagsliv. Derimot forventes det at vi skal være flinke, effektive, sosiale og litt frampå.
Det som ikke blir helt tatt hensyn til er at vi alle er forskjellige , noen er kreative, noen realistiske og arbeidsomme, andre er følsomme og atter andre lever i sin sensitive verden, men en ting har vi felles- vi prøver å tilpasse oss den "normale" samfunns-normen som råder og som de fleste av oss er fanget av i større og mindre grad.
Det å skille seg ut fra mengden er ikke alltid lett eller akseptert.
Da lurer jeg på en ting: hvordan kan vi lykkes og leve lykkelig alle våre dager når vi blir tvunget ubevisst inn i en rolle som overhode ikke er oss..............................?
Hva kan ett resultat bli- foruten depresjon, stress og deretter utbrenthet?
Man mister gradvis seg selv, kontakten med sin egen indre kjerne og sitt egenverd på søken etter å bli "normalisert". Og hva er det å være "normal", er det å forsvinne inn i den grå mengden, tilpasse oss og være vellykket???
Se, men likevel ikke se- lytte men likevel ikke lytte................................
Hva kan et mulig resultat bli -på sikt?
Dårlig kosthold, livstilsrelaterte lidelser, kroniske søvnproblemer, medisinering eller enda verre selvmedisineringer, depresjoner og til sist gir opp.
Er det slik et liv skal være?
Hvor er gleden, undringen, håpet og roen??
Etter å ha prøvd, og prøvd spinner tankene kontinuerlig-dag og natt-som et evig ekko parallelt med økende frustrasjon og selvforakt.
Hva du enn gjør, så fører det ikke fram -på sikt-, og du begynner å unnskylde deg med at ingenting fungerer, mens du blir mer og mer negativ, destruktiv og passiv.
Du har sikkert hørt om hun/han som bor foran dataen eller tvn'n mens de trøsteknasker innpå med diverse snacks mens de innpoder i seg selv sin egen udugelighet og svake karakter! Og så siger selvskammen inn med tunge bølgeslag.
Men kjære deg,- det er absolutt mulig å skape en varig endring, du må bare finne tilbake til din egen unike person -binde sammen hode med kroppen, lære å anerkjenne din egen unikhet akkurat som du er.
Det som trenges er å skynde deg langsomt, ikke quick fix, men vite at forandringer og omstillinger tar sin tid. Likevel er det utrolig hvor fort det går!
Med å legge om på enkelte rutiner, følge døgnets naturlige rytme, skjønne at også natta har sin viktige oppgave kan du påvirke både nervesystem og din egen helse. Vår kjære menneskekropp er så unik skapt at gir du den en hjelpende hånd så gjengjelder den deg med å vekke deg til livet igjen, åpne opp sanseverdenen slik at når kvelden kommer roer du ned, tømmer tanker og sinn mens du slipper skuldrene ned, vitende om at snart skal du sove i din søte ,dype søvn på vei mot en ny og kreativ dag.
Du trenger bare litt hjelp og rettledning med på veien for å forebygge din egen selvsaboteringsevne som mest sansynlig trer fram av redsel for å ikke klare det igjen- atter en gang.
Anerkjenn din egen unikhet- prioriter deg selv.
Ta ansvar for eget liv- uansett kjønn eller alder- så lenge det er pust i deg<3
Klæm, Sølvi Antonette
Bli med i min gratis FB gruppe: SKAP DIN EGEN LYKKE