Lojalitet i hverdagen

Valgets kvaler, ikke bare av og til, men hver dag.

JA, for jeg tar faktisk mange valg i løpet av hver dag uten at jeg er helt bevisst om det!

Alt fra valg av klær jeg skal ha på meg om morgenen til pålegg på skiva eller er det te og ikke kaffe som skal leske strupen med denne morgen.

Hvor ofte har jeg ikke sagt til meg selv at NÅ skal jeg få en klar rutine på morgen-rytmen min i stedet for at jeg løper rundt som ei hugærn høne på jakt etter bilnøklene som tilfeldigvis befinner seg i bukselommen når jeg skal på jobb... joda, jeg har mange andre eksempler som beskriver hvordan det er når konsentrasjonen tar ferie og impulsene overtar.

Men, det var faktisk før, for nå har jeg penset meg inn i et annet spor :)Skynde meg langsomt- få med meg kroppen og ikke bare la hjernen flyve av gårde i et kaotisk tempo:

Det er jo slik at tankene kommer og går uavlatelig- slik er hjernen- og hjernen har faktisk ikke følelser!

Da må kroppen kobles sammen med hodet, og jeg må være i kontakt med hele meg selv i et rolig og balansert positivt tempo.

Første steg er faktisk å takke for at jeg får bo i en kropp som transporterer hele meg med armer, bein og hode omkring i hverdagen. For få det til må jeg faktisk være glad i denne kroppen, og legge til rette at alt skal fungere uansett hvor skakkjørt man kan være pga. levestil, kosthold og holdninger.Det å være lojal mot seg selv uansett hva andre enn måtte mene og tro- jeg er meg og du er du- sånn er det.

Vil jeg ha en liten siesta, vel så tar jeg det! Vil jeg smile og være positiv til mine medmennesker, så er jeg det. Ønsker jeg å ikke stappe i meg alskens junkfood eller energidrikker fordi jeg vil hedre denne kroppen som har stilt seg disponibel til å huse meg så lenge jeg lever, da er det mitt eget valg på veien mot en bedre helse og hverdag.

Jeg trenger ikke å mate meg selv om hvor dårlig form jeg er i, hvor kronisk uheldig jeg er for ikke snakke om alle disse "vondtene" som jeg har. Det er faktisk mitt eget valg avhengig av hvordan jeg velger å hedre meg selv, pleie meg selv og unngå "rust og forsøpling".

Ja, jeg vet at jeg er ubehøvlet direkte, og pirker på verkesår og Kaptein Vom-stortær, men det er faktisk ingen andre enn meg selv som får lide hvis jeg ikke tar meg selv på alvor.

Så, mitt motto er: kan andre ikke akseptere meg som jeg er- da er det de som har ett problem, ikke jeg. Jeg velger å hedre meg selv, være glad i meg selv fra topp til tå, innvendig som utvendig.

Mitt største ønske er at alle kan stå opp for seg selv, være positiv og åpen, tørre smile og akseptere andre akkurat som de er- da blir det en god verden for oss alle hvor hverdagsproblemene vil blekne og vi kan leve i harmoni med oss selv og alle andre.

Klæm, Sølvi Antonette

Bli med i min gratis Facebook-gruppe: SKAP DIN EGEN LYKKE